Jeg vil starte dette innlegget med å fortelle at jeg i går syklet 34 kilometer i motvind og at jeg i dag ikke har vondt i lårene. Dere tenker kanskje "Oi, Taran er sporty i Frankrike også!?" Men den gang ei. Det var vertsfamilien min som tok meg med på et rallye de vélo, et slags rebusløp på sykkel som arrangeres hver 1. mai i en landsby i nærheten. Jeg tok selvfølgelig ingen bilder, men her kan dere se hvordan det ser ut fra en satellitt:
Vårferien min begynte den 20. mai og varer i to uker, altså er den ferdig om en halv uke. Franskmenn kaller ofte denne ferien for påskeferie, selv om den ikke er i påska i det hele tatt. Da det var påske prøvde jeg å forklare at i Norge der har vi ferie i påska, ikke bare én fridag 1. påskedag. Da sa de at det er jo påskeferie i Frankrike også. Franskmenn og deres unøyaktighet altså. De sier også at det er 8 dager i en uke og 15 dager i to uker.
I den ordentlige påska tok jeg forresten toget under den engelske kanal for å være en helg med gode venner i London.
Veldig fornøyd med den helga, TUSEN TAKK, MAMMA OG PAPPA!
Da jeg kom hjem fra England tok jeg et bilde av Oda på norskrommet på skolen. Jeg skal bo sammen med Oda de to neste årene i Bayeux. Hjelp.
Bare tuller med deg Oda. Se, jeg lagde til og med en kollasj med bare deg!
For å illustrere vårt framtidige samboerskap gir jeg dere det eneste bildet jeg har tatt av leiligheten som vi, etter syv visninger med tre forskjellige leiebyrå, har bestemt oss for å leie.
Det var visst ikke så vanskelig å skrive på bloggen som jeg hadde tenkt. Mamma spurte om jeg hadde lagt den ned. Det har jeg ikke. Jeg tror bare det er vanskelig å begynne å skrive, særlig når jeg skal skrive om alle de tingene som er helt vanlige for meg nå. Det virker bare så rart at noen faktisk er interessert i det.
